TIDEN FLYR !

Det er visst en hel uke siden den forrige blogen,og nå synes vi at tiden går veeldig fort. Mandag var vi Porlamar, syntes vi måtte ta en tur til storbyen. Vi gikk og kikket litt i butikkene,men fant ut at de har alt sammen her i Juangriego. Vi tok ingen bilder, vi hadde ikke med kamera. Da blir det mindre å passe på for i Porlamar er det mange flinke lommetyver. Pengene legger vi litt i hver lomme, litt i lommeboka og her og der. På den måten regner vi med at de ikke får tak ialt på en gang. Vi har aldri vært utsatt for noe utenom den gangen de stjal høreapparetene til Arne, men da lå de i et rom bak i ryggsekken, og det er lett å naske da.Vi skal en tur til Porlamar  mandag også, det er noe vi har lyst å kjøpe som vi ikke finner her.
Været har blitt ennå varmere og ganske stabilt, nå regner det bare om natten. Vi har vært på Playa Caribe flere ganger denne uken, men vi har lagt ut så mange bilder derfra at vi lar det være i dag. Men sist vi kom var det en liten raring som sto og knagde på en kokosnøtt under den palmen som vi regner som vår. Han var ganske villig til å la seg fotografere, akkurat som alle Margaritenere.

Vi hatt sett i avisen at det er fint vær  hjemme også og at våren er kommet. Kos dere i solen mens der kan ! Vi tar med oss litt sol og varme herfra også når vi kommer, her er det overflod.
Muchos saludos de Audny y Arne!

Sol fra klar himmel på Playa Caribe

På fredagane er det alltid mer folk på stranden, og nå har også turistene begynt å komme , påsken nærmer seg.I går kom vi i snakk med en gruppe Argentinere , de bodde på Hotel Palm Beach på Playa el Agua. men de hadde tatt turen til denne siden av øya. Strendene er roligere her, mindre farlige strømmer og mindre bølger. Det var en mann, ungdom, og fem jenter. Vi pratet litt, og etter at han hadde vært uti og badet, kom han bort til oss og spurte om han kunne be meg om en tjeneste.Ja,sa jeg. Så spurte han om han fikk låne håndkleet mitt!!!! Han hadde glemt igjen sitt på hotellet! Jeg ble helt paff, men klarte heldigvis summe meg til å si nei, at jeg hadde bare det og at jeg trengte det selv. Det var visst ok. han gikk igjen, og jeg holdt på å dø av innestengt latter. De fem jentene han var sammen med hadde håndklær med seg!

Vi vet ikke om det var en typisk Argentiner, men jeg tror ikke vi reiser dit.

Dessuten hadde han badebuksa på vrangen. Her en det en selger som pakker inn den ene jenta i et sjal.

Av og til kan vi se rosa turister på stranden , det er Europerere som tror de kan være i solen i mange timer hvis de bare smører seg  med dyre solkremer . Men denne sorten han vi ikke sett før.

 Her er det også en annen sort turister , her er det mye rare folk . Vi sender hilsener med sol og varme til alle hjemme . Audny og Arne

Hasta pronto amigos!

EN REGNFULL DAG PÅ PLAYA CARIBE

Vi holdt oss hjemme på terrassen i noen dager fordi Arne hadde fått en sommerforkjølelse med vondt i halsen,og da er det visst best å ikke være så mye i solen. Men onsdag var han bedre , og selv om det var litt overskyet og usikkert med været, dro vi på stranden. Når det er så varmt er det deilig med  litt skyer, så slipper vi å tenke på å holde oss i skyggen hele tiden. Men litt utpå dagen ble det stadig mørkere skyer, og så kom regnskurene. De varte ikke så lenge og det tørket opp mellom hver byge. Vi ble ganske alene på stranden etterhvert for Margaritenerne er veldig redde for regn, de tror at de blir syke og får bronkitt hvis de blir våte i regnet, selv om det er 28 grader.
Sender bilde av den øde stranden.

De træne som  vokser bak palmene heter  UVAS DEL MAR som betyr HAVETS DRUER. De er spiselige men vi har ikke fått smakt på de når de er modne for ungene liker de veldig godt. Akkurat nå har buskene mye rødt løv akkurat som på høsten hjemme.

Neste blog komme med stålande sol.

SKOMAKER

Vi var kommet et stykke på vei til møte da Arne merket at det var noe galt med den ene skoen, og da såg han at hælen hadde begynt å gå i oppløsning ,hadde løsnet helt og holdt på å falle av. Han måtte halte hjem og skifte til joggeskoene. At gummisålene går i oppløsning har vi opplevd en gang før. De forrige skoene det hendte med hadde vi tatt med hjemmefra, de var av god kvalitet, men sålene smuldret opp og det var bare overlæret igjen, og det var like fint. Vi vet ikke hvorfor det skjer,om det er den varme asfalten, eller om han har tråkket i noe, kanskje olje.
Arne likte godt skoene sine, og vi hadde vært innom en hyggelig skomaker rett oppe i gata her tidligere, så vi tenkte vi skulle gå å snakke med han før vi kastet de. Det er ikke noe problem, sa han , og viste oss de nye sålene han skulle sette på. De kjentes tunge og stive ut men vi syntes de var ganske morsomt å prøve, og skomakeren trengte sikkert å tjene noen kroner. Her er det sånn at når vi bestiller et arbeid er det vanlig å betale noe av summen på forskudd. Det gjorde vi, og skoene skulle være ferdige om to dager.
Vi hentet skoene og her ser dere resultatet, vi har tatt "før og etter" bilder.

Jeg husker at en gang for lenge siden da vi var yngre var det noe som het traktorsko. Var det sånn de så ut tro? Det er bare 10 minutter å gå til møtet og siden de er litt tunge er det bare litt god mosjon sier Arne.

Veien til La Galera

Nå var det noen dager siden vi hadde vært på stranden, og derfor dro vi avgårde til La Galera. Det er presidentvalg i Venezuela  til høsten , og det merker vi godt for iår blir det gjordt store reparasjoner på de hullete veiene. Veien som går langs stranden har de arbeidet med lenge, og den provisoriske broen de satte opp i fjor er revet og skal erstattes med en bred og fin bro. Da vi kom fram til La Galera i formiddag var vegen så dårlig og sorpete at Taxisjåføren helst ville slippe å kjøre det siste stykket, og det var greit for oss . Vi hadde to stoler, to parasoller og en ryggsekk med proviant å bære på for vi hadde tenkt å være der hele dagen,men det gikk fint. Nå har vi lagt ut mange bilder fra den stranden tidligere, så i dag viser vi litt av utsikten vår.

Dette  er en typisk Margaritensk dame på stranden med sønnen sin.

Dette er også ganske vanlig, det er turister fra Caracas. Det som ikke er vanlig er å sole seg uten BH.

Vi hadde en fin dag på stranden. Min stol gikk i stykker, men vi hadde med tau og kniv så Arne fikset det.

I går gikk den ene av de stolene vi bruker på terrassen i stykker, og det var litt av en operasjon å få den i stand igjen. Her kan han igjen sitte og nyte livet i stolen sin.

Da vi skulle hjem, var det så dårlig med veien at ingen kunne kjøre der, så vi ble nødt til å gå. Det er ikke mer enn 20 min å gå men det blir ganske slitsomt med så mye å bære på. Etter et lite stykke så vi en mann som holdt på å laste inn stein fra veiarbeidet i bagasjerommet på bilen sin.Vi spurte  om han ville kjøre oss til sentrum for 20 Bolivar. Jo, det var greit, han stappet inn kona og to unger, oss to og bagasjen , og bagasjerommet var fullt av stein og kjørte oss hjem. Han fikk litt ekstra og vi var kjempeglade for skyssen.

Været er godt og varmt, men det er litt usikkert for regnbøyer. De kommer heldigvis mest om natten.
Skjer det ingenting i Norden ? Vil gjerne ha litt respons. Hilsen Audny og Arne.

PÅ CANEY EL FELO

Hver gang vi er på Margarita må vi ha minst en tur til restaurant  El Felo. Det er et sted hvor de lager mat helt på tradisjonelt vis, og de har også levende musikk hvor de synger noe som kan kalles viser eller folkesanger, Sangene forteller en historie, ofte med en morsom slutt eller om ulykkelig kjærlighet. Gjestene kan alle sangene og synger med. De er spesialister på grillet oksekjøtt som de steker over åpen flamme inne på kjøkkenet. Det var veldig varmt å gå bort og ta bilde, men det gikk.

Kjøttet var nydelig, og etter maten tok Arne seg en svingom med Orfilia, jeg tror det var salsa eller merenge.

Det var vi fire, Arne og Audny, Orfilia og Elena. Orfilia har bil, det er ganske langt å kjøre fra Juangriego, det ligger i Los Robles som er i nærheten av Porlamar.

Det var en koselig kveld. Orfilia og Elena hilser til Norge.
Når vi forteller at vi er fra Norge er det ikke mange som vet hvor det er. Da må vi si at det er i Europa. Men noen sier: Å, dere er Vikinger, og så viser de til hornene på hjelmen eller hode.
Ha de bra!

HANDLETUR I JUANGRIEGO

Arne  trengte en ny klokke, og her har han funnet en han likte.

                                                                           

                                                                                                                                                                                                                                       

                                                                 Lørdagen er den store handledagen i Juangriego og da er det mye folk ute i gatene. Vi vår en tur ute og kikket på folkelivet, kjøpte litt frukt, ananas , lechosa, platanos og cachapa. Cachapa er som en tjukk pannekake av grovt maismel, de legger på mye av den hvite myke osten de bruker her og bretter den sammen. Det smaker litt spesielt, søtt av pannekaka og salt av osten.

                                                                                                 

Margaritenerne er hyggelige mennsker, liker å prate og er veldig hjelpsomme. Ananasselgeren klatret opp i lasset for å finne en fin frukt til oss som var passelig moden til å spise med en gang.

Que les vayan bien todos nuestros lectores !